Hvordan finne trykkluftlekkasjer?

Trykkluft er en viktig energibærer i mange industribedrifter. Den brukes blant annet til pneumatiske verktøy, produksjonsmaskiner, ventiler, automatiserte prosesser og rengjøring.

Men trykkluft er også kostbar å produsere. Når luft lekker ut gjennom defekte koblinger, slanger, ventiler eller rør, må kompressoren produsere mer luft enn virksomheten faktisk trenger.

Selv små lekkasjer kan derfor føre til unødvendig energiforbruk og økte driftskostnader over tid.

Heldigvis finnes det effektive metoder for å oppdage lekkasjer. Med en ultralyd lekkasjedetektor eller et akustisk kamera kan vedlikeholdspersonell lokalisere lekkasjer som er vanskelige å høre med det menneskelige øret.

Men hvordan finner man trykkluftlekkasjer i praksis? Hvordan fungerer ultralydmåling, og hvordan kan man beregne kostnadene ved lekkasjer?

I denne guiden forklarer vi hvordan du finner trykkluftlekkasjer, hvilke instrumenter som brukes, og hvordan systematisk lekkasjekontroll kan redusere energitap.

Hva er en trykkluftlekkasje?

En trykkluftlekkasje oppstår når komprimert luft slipper ut fra et trykkluftsystem på et sted der luften ikke skal forlate anlegget.

Lekkasjen kan oppstå i blant annet:

Rør og rørskjøter
Hurtigkoblinger
Trykkluftslanger
Ventiler
Regulatorer
Filterhus
Pakninger
Pneumatiske sylindere
Kondensatavledere
Tilkoblinger til produksjonsutstyr

Når trykkluft strømmer gjennom en liten åpning, oppstår det ofte turbulens.

Denne turbulensen kan skape høyfrekvent lyd, inkludert ultralyd.

Det er nettopp denne lyden mange lekkasjedetektorer bruker for å finne lekkasjen.

Hvorfor er trykkluftlekkasjer et problem?

Trykkluftlekkasjer kan påvirke både energiforbruk, driftssikkerhet og produksjonskapasitet.

Økt energiforbruk

Kompressoren må levere luft som ikke bidrar til produksjonen.

Hvor mye ekstra energi dette krever, avhenger blant annet av kompressortype, regulering, systemtrykk og lekkasjemengde.

Høyere driftskostnader

Unødvendig kompressordrift kan gi økte strømkostnader.

Redusert kapasitet

Store lekkasjer kan gjøre at trykkluftsystemet får problemer med å levere nødvendig luftmengde til produksjonsutstyret.

Trykkfall

Ved betydelige lekkasjer kan trykket synke i deler av anlegget.

Dette kan påvirke pneumatiske prosesser og maskiner.

Økt belastning på kompressoren

Lekkasjer kan føre til flere driftstimer eller hyppigere belastningsendringer.

Vanskeligere feilsøking

Dersom lekkasjer ikke dokumenteres systematisk, kan de bli stående over lang tid uten at årsaken til energitapet blir identifisert.

Hvordan finner man trykkluftlekkasjer?

Det finnes flere metoder for lekkasjesøking.

De vanligste er:

Lytting etter lekkasjelyd
Såpevann eller lekkasjespray
Håndholdt ultralyd lekkasjedetektor
Akustisk lekkasjekamera
Analyse av trykkluftforbruk og kompressordrift

Metodene har forskjellige styrker.

Metode	Fordel	Begrensning
Lytting	Enkel og krever lite utstyr	Vanskelig ved små lekkasjer og høy bakgrunnsstøy
Såpevann	Kan bekrefte lekkasje på et tilgjengelig punkt	Tidkrevende og krever nær tilgang
Ultralyd lekkasjedetektor	Kan lokalisere høyfrekvent lekkasjelyd	Krever systematisk punktvis søk
Akustisk kamera	Visualiserer lydkilder på et bilde	Deteksjon og kvantifisering avhenger av forholdene og modellen
Forbruksanalyse	Kan avdekke samlet lufttap	Lokaliserer ikke nødvendigvis lekkasjepunktet

I større industrielle anlegg er ultralyd og akustiske kameraer ofte særlig nyttige.

Hvordan fungerer ultralyd ved lekkasjesøking?

Ultralyd er lyd med frekvenser over det menneskelige hørbare området, vanligvis definert som over 20 kHz.

Når trykkluft strømmer gjennom en liten åpning, kan den turbulente luftstrømmen generere lyd over et bredt frekvensområde.

En ultralyd lekkasjedetektor registrerer høyfrekvente komponenter av denne lyden.

Slik fungerer måleprinsippet

Trykkluft strømmer gjennom et lekkasjepunkt.
Luftstrømmen skaper turbulens og akustiske signaler.
Instrumentets sensor registrerer høyfrekvent lyd.
Signalene behandles for å gjøre lekkasjen lettere å identifisere.
Operatøren lokaliserer området der lekkasjesignalet er sterkest.

Noen håndholdte instrumenter omformer ultralydsignalet til et hørbart signal som kan lyttes til med hodetelefoner.

Andre instrumenter viser signalstyrken på et display.

Hvorfor bruke ultralyd i industrien?

I et produksjonslokale kan det være mye støy fra motorer, vifter og maskiner.

Denne bakgrunnsstøyen kan gjøre det vanskelig å høre en lekkasje.

Ultralydinstrumenter kan gjøre det enklere å skille lekkasjelyd fra deler av den vanlige industristøyen.

Det betyr likevel ikke at ultralydinstrumenter er upåvirket av annen støy. Andre ultralydkilder kan også forstyrre målingen.

Hva er et akustisk kamera?

Et akustisk kamera er et instrument som bruker flere mikrofoner til å registrere og lokalisere lydkilder.

Instrumentet kombinerer vanligvis:

En mikrofonmatrise
Digital signalbehandling
Et vanlig kamera
Programvare for akustisk visualisering

Ved lekkasjesøking vises den beregnede lydkilden som et fargekart over kamerabildet.

Dette gjør det mulig å se hvor en lekkasje sannsynligvis befinner seg.

Hvordan fungerer et akustisk lekkasjekamera?

Når en lekkasje avgir lyd, registrerer mikrofonene signalene med små forskjeller i ankomsttid og andre akustiske egenskaper.

Programvaren analyserer signalene og beregner retningen til lydkilden.

Resultatet vises direkte på skjermen.

Operatøren kan dermed undersøke rør, koblinger og maskiner uten å måtte plassere en sensor helt inntil hvert enkelt punkt.

Fordeler med akustiske kameraer

Rask inspeksjon av større områder
Berøringsfri lokalisering
Visuell dokumentasjon av lekkasjer
Mulighet for inspeksjon av vanskelig tilgjengelige installasjoner
Effektiv prioritering av vedlikehold
Mulighet for lekkasjeestimering på enkelte modeller

Et akustisk kamera kan være spesielt nyttig i større produksjonsanlegg med mange trykkluftforbindelser.

Hvordan finne trykkluftlekkasjer – steg for steg

En systematisk lekkasjekontroll gir bedre resultater enn tilfeldig inspeksjon.

Fremgangsmåten under beskriver en praktisk arbeidsmetode for vedlikeholdspersonell.

Steg 1: Kartlegg trykkluftanlegget

Start med å identifisere:

Kompressorrom
Hovedrør
Fordelingsnett
Trykkluftuttak
Maskiner
Ventiler
Slanger
Koblinger

Bruk gjerne anleggstegninger eller en oversikt over produksjonsområdene.

Målet er å sikre at hele anlegget blir kontrollert.

Steg 2: Velg tidspunkt for inspeksjonen

Lekkasjesøking kan ofte være enklere når produksjonsutstyret ikke er i drift, men trykkluftsystemet fortsatt er trykksatt.

Da kan bakgrunnsstøyen være lavere.

Dette forutsetter at inspeksjonen kan gjennomføres sikkert og i samsvar med virksomhetens prosedyrer.

I noen anlegg er det mer hensiktsmessig å inspisere under normal drift, fordi bestemte lekkasjer bare oppstår når utstyret er aktivt.

Steg 3: Velg riktig instrument

Ved små anlegg og tilgjengelige koblinger kan en håndholdt ultralyd lekkasjedetektor være tilstrekkelig.

Ved større anlegg kan et akustisk kamera gjøre det enklere å undersøke mange punkter raskt.

Dersom lekkasjemengde og kostnadsestimering er viktig, bør instrumentet ha funksjoner for dette.

Steg 4: Start med kjente risikopunkter

Undersøk først steder der lekkasjer ofte oppstår.

Eksempler er:

Hurtigkoblinger
Slangeender
Ventilblokker
Pakninger
Gjengede forbindelser
Pneumatiske sylindere
Kondensatavledere

Disse punktene er ofte utsatt for mekanisk slitasje eller gjentatt bruk.

Steg 5: Søk systematisk

Følg rørnettet og undersøk én del av anlegget om gangen.

Ved bruk av akustisk kamera kan du skanne et område og se etter tydelige lydkilder på skjermen.

Ved bruk av håndholdt ultralydinstrument kan du følge signalstyrken for å avgrense lekkasjepunktet.

Steg 6: Bekreft lekkasjen

Når et mistenkt punkt er funnet, bør du kontrollere at signalet faktisk skyldes en lekkasje.

Det kan gjøres ved å:

Undersøke punktet fra flere vinkler
Sammenligne med nærliggende komponenter
Kontrollere om lyden følger endringer i drift
Bruke egnet lekkasjespray der dette er trygt og tillatt

Vær oppmerksom på at ventiler og andre komponenter også kan avgi lyd under normal funksjon.

Steg 7: Registrer lekkasjepunktet

Dokumenter hvor lekkasjen finnes.

Noter gjerne:

Bygning eller produksjonsområde
Maskin eller rørstrekk
Komponent
Dato
Driftstrykk
Instrument
Bilde eller annen dokumentasjon
Estimert lekkasjemengde, dersom tilgjengelig

Steg 8: Prioriter reparasjoner

Lekkasjer bør prioriteres etter blant annet:

Antatt lufttap
Energikostnad
Betydning for produksjonen
Sikkerhetsrisiko
Tilgjengelighet
Reparasjonskostnad

En stor lekkasje i et hovedrør kan ha større økonomisk betydning enn en liten lekkasje ved en enkelt kobling.

Steg 9: Utbedre lekkasjen

Reparasjoner skal utføres etter virksomhetens prosedyrer.

Før demontering eller reparasjon av trykksatte komponenter må systemet settes i sikker tilstand, inkludert nødvendig trykkavlastning og sikring mot utilsiktet trykksetting.

Steg 10: Kontroller etter reparasjon

Gjennomfør en ny lekkasjekontroll etter at reparasjonen er utført og anlegget er satt tilbake i sikker, planlagt drift.

Dokumenter at lekkasjen er borte eller redusert.

Hvor finner man vanligvis trykkluftlekkasjer?

Lekkasjer kan oppstå i hele trykkluftsystemet.

Noen områder er imidlertid særlig aktuelle å kontrollere.

Hurtigkoblinger

Hurtigkoblinger brukes ofte i produksjon og verksteder.

Slitasje eller skader på tetningsflater kan føre til lekkasje.

Trykkluftslanger

Slanger kan bli skadet av mekanisk belastning, bøying, varme eller aldring.

Ventiler

Ventiler kan lekke internt eller eksternt.

En intern lekkasje kan være vanskeligere å oppdage med en vanlig akustisk inspeksjon enn en lekkasje direkte til omgivelsene.

Pneumatiske sylindere

Slitte pakninger kan føre til lufttap.

Rørskjøter

Gjengede forbindelser og andre skjøter kan lekke dersom tetningen svekkes.

Kondensatavledere

Feil på kondensatavledere kan føre til kontinuerlig lufttap.

Regulatorer og filterhus

Pakninger og tilkoblinger kan utvikle lekkasjer over tid.

Hvordan beregne kostnaden ved trykkluftlekkasjer?

Kostnaden ved en lekkasje avhenger av hvor mye luft som går tapt, hvor lenge lekkasjen varer, og hvor mye energi kompressoranlegget bruker for å produsere luften.

En forenklet beregning kan uttrykkes som:

Årlig kostnad = lekkasjemengde × driftstid × spesifikt energiforbruk × strømpris

For å få riktige enheter må lekkasjemengden og det spesifikke energiforbruket være angitt på samme volumgrunnlag.

Eksempel på lekkasjekostnad

Anta følgende:

Lekkasjemengde: 100 liter/minutt, oppgitt som fri luft
Driftstid: 8 000 timer per år
Spesifikt energiforbruk: 0,11 kWh/m³ fri luft
Strømpris: 1,20 kr/kWh

Først omregnes lekkasjemengden:

100 l/min = 0,1 m³/min

Lufttap per time:

0,1 × 60 = 6 m³/time

Årlig lufttap:

6 × 8 000 = 48 000 m³

Estimert energiforbruk:

48 000 × 0,11 = 5 280 kWh

Estimert årlig energikostnad:

5 280 × 1,20 = 6 336 kr

I dette forenklede eksemplet tilsvarer lekkasjen omtrent 6 300 kroner per år.

Viktige forutsetninger

Dette er et regneeksempel, ikke en universell kostnad for en lekkasje på 100 l/min.

Den faktiske besparelsen avhenger blant annet av:

Kompressorens regulering
Anleggets driftstrykk
Hvordan lekkasjemengden er definert
Driftstid
Kompressorens virkningsgrad
Om reparasjonen faktisk reduserer strømforbruket
Strømpris og øvrige energikostnader

En reparert lekkasje gir ikke nødvendigvis en tilsvarende umiddelbar reduksjon i elektrisk effekt dersom kompressorstyringen ikke tilpasser produksjonen.

Kan et akustisk kamera beregne lekkasjemengden?

Noen akustiske kameraer kan estimere lekkasjemengden ved hjelp av akustiske målinger og beregningsmodeller.

Instrumentet kan da bruke informasjon som:

Registrert akustisk signal
Avstand til lekkasjen
Angitt systemtrykk
Instrumentets beregningsmodell

Resultatet kan vises som en estimert lekkasjerate.

Enkelte instrumenter kan også beregne et anslag for årlige energikostnader.

Er estimatet nøyaktig?

Et akustisk estimat er ikke nødvendigvis det samme som en direkte måling av volumstrømmen.

Resultatet kan påvirkes av:

Avstand
Bakgrunnsstøy
Lekkasjens geometri
Retningen på luftstrømmen
Refleksjoner
Systemtrykk
Instrumentets måleområde

Ved større investeringer eller energiprosjekter kan det være nyttig å kontrollere besparelsen gjennom måling av kompressorens energiforbruk og trykkluftproduksjon.

Hva er forskjellen på ultralyd lekkasjedetektor og akustisk kamera?

Begge instrumenttypene kan brukes til å finne lekkasjer ved hjelp av lyd.

Forskjellen ligger først og fremst i hvordan lydkilden lokaliseres og presenteres.

Ultralyd lekkasjedetektor	Akustisk kamera
Registrerer høyfrekvent lyd	Registrerer lyd med en mikrofonmatrise
Brukes ofte til punktvis søk	Kan undersøke større områder visuelt
Viser signalstyrke eller hørbart signal	Viser lydkilden over et kamerabilde
Kan være praktisk i trange områder	Kan være effektivt ved mange inspeksjonspunkter
Krever ofte nærmere avgrensing av lekkasjen	Kan lokalisere lydkilder på avstand
Har ikke nødvendigvis lekkasjekvantifisering	Enkelte modeller estimerer lekkasjerate og kostnad

Valget bør avhenge av anleggets størrelse, tilgjengelighet, inspeksjonsfrekvens og krav til dokumentasjon.

Kan man finne trykkluftlekkasjer uten ultralydinstrument?

Ja.

Det finnes flere enklere metoder.

Lytte etter lekkasjer

Store lekkasjer kan avgi en tydelig suselyd.

Dette fungerer best når bakgrunnsstøyen er lav.

Bruke såpevann eller lekkasjespray

Ved tilgjengelige og egnede punkter kan en godkjent lekkasjespray brukes til å kontrollere om luft slipper ut.

Bobler kan indikere lekkasje.

Metoden kan være effektiv, men er ofte tidkrevende i store anlegg.

Bruk bare produkter som er egnet for materialene og anlegget, og følg sikkerhetsprosedyrene.

Analysere kompressordrift

Ved å undersøke kompressorens belastning og trykkluftforbruk i perioder med lav eller ingen produksjon kan man få indikasjoner på samlet lufttap.

Dette viser imidlertid ikke nødvendigvis hvor lekkasjene befinner seg.

Hvordan måle samlet lekkasjetap i et trykkluftanlegg?

En ultralydinspeksjon er godt egnet til å finne konkrete lekkasjepunkter.

For å undersøke det samlede tapet i et anlegg kan det være nødvendig å måle luftforbruk eller analysere kompressordriften.

Måling av luftmengde

En egnet flowmåler kan brukes til å registrere volumstrøm i trykkluftsystemet.

Målingen må utføres med instrument og metode som passer til trykk, temperatur, rørdimensjon og luftkvalitet.

Måling under produksjonsstans

Hvis alle planlagte luftforbrukere er slått av, men kompressoren fortsatt må levere luft, kan dette indikere lekkasjer eller andre utilsiktede forbrukere.

Det er viktig å kontrollere at automatiske funksjoner, ventiler og annet utstyr ikke står for legitimt luftforbruk.

Sammenligning før og etter reparasjon

Ved å sammenligne relevante måledata før og etter et lekkasjeprosjekt kan virksomheten undersøke om tiltakene har redusert luftforbruket.

Hvor ofte bør man kontrollere trykkluftanlegget for lekkasjer?

Det finnes ikke ett inspeksjonsintervall som passer alle anlegg.

Behovet avhenger blant annet av:

Anleggets størrelse
Antall koblinger
Bruksintensitet
Slitasje
Driftstrykk
Historikk med lekkasjer
Energikostnader
Konsekvenser ved trykktap

Eksempel på inspeksjonsprogram

Aktivitet	Mulig intervall
Visuell kontroll av utsatte slanger og koblinger	Løpende ved ordinært vedlikehold
Kontroll av kjente problemområder	Månedlig eller etter behov
Systematisk lekkasjesøk	Kvartalsvis eller halvårlig
Større kartlegging av hele anlegget	Årlig eller etter behov
Kontroll etter reparasjon	Etter hver relevant utbedring

Intervallene er eksempler på vedlikeholdspraksis, ikke generelle lovkrav.

Anlegg med mange bevegelige koblinger eller høyt energiforbruk kan ha nytte av hyppigere inspeksjoner.

Hvordan prioritere trykkluftlekkasjer?

Det kan være mange lekkasjer i et større anlegg.

Derfor bør reparasjonene prioriteres systematisk.

Prioritet 1: Sikkerhetskritiske forhold

Lekkasjer som medfører fare for personer, ukontrollert bevegelse, farlig trykkavlastning eller annen sikkerhetsrisiko må håndteres etter virksomhetens sikkerhetsrutiner.

Prioritet 2: Store lekkasjer

Lekkasjer med høyt lufttap kan ha betydelig økonomisk effekt.

Prioritet 3: Lekkasjer som påvirker produksjonen

Trykktap kan føre til feil i pneumatiske prosesser.

Prioritet 4: Lett tilgjengelige lekkasjer

Enkle reparasjoner kan ofte gjennomføres raskt og gi god effekt.

Prioritet 5: Mindre lekkasjer

Små lekkasjer bør også dokumenteres og følges opp, særlig dersom de er mange.

Det er summen av lekkasjene som avgjør det samlede tapet.

Hva bør en lekkasjerapport inneholde?

En god rapport gjør det enklere å planlegge reparasjoner og dokumentere resultatene.

Den bør blant annet inneholde:

Dato for inspeksjon
Anlegg og område
Lekkasjepunkt
Bilde eller annen dokumentasjon
Brukt instrument
Driftstrykk
Estimert lekkasjemengde, hvis tilgjengelig
Estimert årlig kostnad, hvis beregnet
Prioritet
Ansvarlig for utbedring
Status
Resultat etter reparasjon

En slik oversikt kan også brukes til å identifisere komponenter som ofte utvikler lekkasjer.

Hva bør du se etter når du skal kjøpe en lekkasjedetektor?

1. Instrumenttype

Velg mellom håndholdt ultralydinstrument og akustisk kamera.

2. Følsomhet

Instrumentet må være egnet til størrelsen på lekkasjene du ønsker å finne.

3. Arbeidsavstand

Vurder hvor langt unna lekkasjepunktene normalt befinner seg.

4. Bakgrunnsstøy

Instrumentet bør fungere under de akustiske forholdene i virksomheten.

5. Visualisering

Et akustisk kamera kan gjøre det enklere å dokumentere hvor lekkasjene finnes.

6. Lekkasjekvantifisering

Kontroller om instrumentet kan estimere lekkasjerate og kostnader.

7. Rapportering

Mulighet for lagring og eksport kan være viktig ved systematiske inspeksjoner.

8. Batteritid

Lang driftstid er nyttig ved inspeksjon av større anlegg.

9. Robusthet

Vurder kapslingsgrad og egnethet for industrimiljøet.

10. Andre bruksområder

Noen akustiske kameraer kan også brukes til mekanisk tilstandskontroll eller delutladningsanalyse i elektriske anlegg.

Vanlige feil ved lekkasjesøking

1. Å bare lete etter lekkasjer som kan høres

Små lekkasjer kan være vanskelige å oppdage med øret.

2. Å undersøke bare de lett tilgjengelige områdene

Lekkasjer kan også finnes i rørføringer, over maskiner og på vanskelig tilgjengelige steder.

3. Å forveksle normal driftslyd med lekkasje

Ventiler og pneumatiske komponenter kan avgi lyd under normal drift.

4. Å overse interne lekkasjer

Ikke alle lekkasjer slipper luft direkte ut i rommet.

5. Å behandle lekkasjeestimater som eksakte målinger

Akustiske beregninger er avhengige av instrumentmodell og måleforhold.

6. Å ikke registrere funnene

Uten dokumentasjon kan lekkasjer bli glemt.

7. Å ikke kontrollere etter reparasjon

En reparasjon bør verifiseres.

8. Å glemme kompressorens regulering

Redusert lufttap gir ikke nødvendigvis full energibesparelse før kompressoranlegget er riktig regulert.

9. Å reparere trykksatt utstyr uten sikker trykkavlastning

Trykkluft kan medføre alvorlig personskade. Reparasjoner må følge virksomhetens sikkerhetsprosedyrer.

Ofte stilte spørsmål om trykkluftlekkasjer

Hvordan finner man trykkluftlekkasjer?

Man kan bruke ultralyd lekkasjedetektor, akustisk kamera, lekkasjespray eller analyse av trykkluftforbruket.

Hva er den beste metoden for å finne små lekkasjer?

Ultralydinstrumenter og akustiske kameraer er ofte godt egnet, men resultatet avhenger av lekkasjens størrelse, trykk, avstand og bakgrunnsstøy.

Hvordan fungerer en ultralyd lekkasjedetektor?

Instrumentet registrerer høyfrekvent lyd som kan oppstå når trykkluft strømmer gjennom en lekkasje.

Hva er et akustisk kamera?

Et akustisk kamera bruker flere mikrofoner til å lokalisere lydkilder og viser resultatet på et bilde.

Kan man finne lekkasjer mens anlegget er i drift?

Ja, mange lekkasjer kan lokaliseres under drift, forutsatt at inspeksjonen kan gjennomføres sikkert.

Hvor oppstår trykkluftlekkasjer oftest?

Vanlige lekkasjepunkter er koblinger, slanger, ventiler, pakninger og pneumatiske komponenter.

Hvor mye koster en trykkluftlekkasje?

Kostnaden avhenger av lekkasjemengde, driftstid, kompressorens energiforbruk og strømpris.

Kan et akustisk kamera måle lekkasjemengden?

Enkelte modeller kan estimere lekkasjerate og energikostnader. Estimatene er ikke nødvendigvis identiske med direkte flowmåling.

Kan man bruke såpevann til å finne lekkasjer?

Ja, egnet lekkasjespray eller såpevann kan brukes på tilgjengelige punkter der dette er trygt og forenlig med anlegget.

Må man stoppe produksjonen for å finne lekkasjer?

Ikke nødvendigvis. Inspeksjon under drift kan være nyttig, men enkelte kontroller er enklere når produksjonen er stanset og anlegget fortsatt er trykksatt.

Hvor ofte bør trykkluftanlegget kontrolleres?

Intervallene bør fastsettes ut fra anleggets størrelse, risiko, lekkasjehistorikk og energiforbruk.

Kan lekkasjer føre til høyere strømforbruk?

Ja. Lekkasjer kan føre til at kompressoren må produsere mer luft og bruke mer energi.

Hva er forskjellen på ultralydinstrument og akustisk kamera?

Et ultralydinstrument brukes ofte til punktvis søk, mens et akustisk kamera visualiserer lydkilder og kan gjøre inspeksjon av større områder raskere.

Oppsummering – slik finner du trykkluftlekkasjer

Trykkluftlekkasjer kan føre til unødvendig energiforbruk, økte driftskostnader og redusert kapasitet i industrielle trykkluftanlegg.

Lekkasjer oppstår ofte i koblinger, slanger, ventiler, rørskjøter og pneumatiske komponenter.

Ved hjelp av ultralydinstrumenter og akustiske kameraer kan vedlikeholdspersonell lokalisere lekkasjer som er vanskelige å oppdage med vanlig lytting.

For effektiv lekkasjekontroll bør du: